For å komme til Dønna må de fleste innom Sandnessjøen. Til Sandnessjøen kommer man enten med Widerøe, hurtigruten eller med bil fra Mosjøen hvor man forlater E6.
Men kanskje den fineste reisen er med bil langs kystriksveien. Har man kommet seg til Sandnessjøen, tar man ferjen over til Dønna. Turen tar ca. 25 min.
Kart
Kart over Rølvåg.
Veien til Rølvåg. (Med bil!)
Butikk (Stavseng). (Med bil!)
Butikk (Solfjellsjøen). (Med bil!)
Dønna er en øykommune på Helgelandskysten med storslått natur og rik historie. Den er i nord omgitt av kommunene Træna og Nesna, i øst Leirfjord, i sør Alstahaug og
i sørvest Herøy. De ca 1500 fastboende bor spredt på øyene Dønna, Løkta og Vandve. Dønna er hovedøya, hvor kommunens administrasjonssenter Solfjellsjøen ligger.
Kommunen har en stor skjærgård som består av øyer, holmer og skjær. Sjøen er grunn i skjærgården, noe som gjør at det tradisjonelt finnes mye fisk der. På hovedøya
Dønna finnes fjellformasjonen Dønnamannen (858 moh.). Havørna og måsen hersker over resten av de rundt 3000 holmer og fløskjær. Naturen er frodig og gavmild.
Du finner både innlandsnatur med skog, våtmarker og høge fjell, samt den typiske kystnaturen med nakne holmer og skjær. Dønna har alt!
Dønna ligger en kort fergetur fra Sandnessjøen. Du kan også benytte denne ferga og kjøre over til Herøy eller ta ferge fra Søvik til Herøy og kjøre over til Dønna.
Severdigheter på Dønna.
Dønnes kirke er en av de tre middelalderkirkene på Helgeland (Alstahaug, Herøy, Dønna), bygd i stein og med en særegen arkitektur. Kirka ble oppført på 1100-tallet,
som ei privat kirke for hovedgården. Den har også et eget gravkammer (mausoleum) for eiernes familie, tilbygd på slutten av 1600-tallet. Dette er det største og best
bevarte mausolèet i Norge, med 22 kister fra slekten Tønder og Coldevin. Det finnes også flere andre kulturskatter i kirka. Kirka er åpen for omvisning i
sommermånedene, evt. på forespørsel til Dønnes Gård, telefon: 97 18 43 79 | Epost:
Dønnesfjellet, også kalt "Nordvestkapp", ligger 127 m.o.h. og byr på en eventyrlig utsikt. I klart vær kan en se fra Rødøy i nord til Vega i sør, også alle de karakteristiske
sagnfjellene på Helgelandskkysten. Det går bilvei opp til toppen, der kan man nyte en fantastisk utsikt med midnattssol. Fra Dønnes går det en merket natursti
opp.
Dønnes-godset var i sin tid Nord-Norges største landeiendom, som besto av ca 200 gårdsbruk fra Salten til Namdalen. De ulike eierne på Dønnes hadde tilgang til og
kontakt med Europa. Derfra kom nye tanker og ideer, bl.a. innen vitenskap og landbruk. Nye metoder for husdyrhold, jord- og skogbruk ble utprøvd. Den første traktoren
i Norge kom hit i 1908. Gåprden hadde en tid eget meieri.
Gården har vært i kontinuerlig drift, og deler av hovedbygningen drives i dag som gjestegård med overnatting i gamle, erverdige rom. Gåprdens eiere tilbyr også
omvisning på bruket. På bruket er det anlagt en natur- og kultursti som går oppover til Dønnesfjellet. For omvisning/overnatting, kontakt eier Tone Andersen, telefon: 97 18 43 79 | Epost:
Turløype Dønnes
Natur- og kultursti som går oppover til Dønnesfjellet.
Fallosen på Glein
En av de største gravhaugene i Nord-Norge, ca 35 m i diameter og 5 m høy. Haugen regnes for å være fra romertid eller folkevandringstid. Den er utgravd i flere
omganger. Opplysninger om funnene er ikke gjort tilgjengelig.
På toppen av haugen står Nord-Europas største steinfallos, hugd i marmor, 89 cm høg og 50 cm i diameter. Det er sannsynlig at steinen stammer fra folkevandringstida. I
norrøn sagalitteratur og norske middelalderlover finnes utsagn som viser at det var vanlig å ofre på gravhauger i hedensk tid. Den hvite steinen på "Val'håjen" er et fallisk
maktsymbol som også forbindes med fruktbarhetsritualer og dyrking av Nerthus/Njord - guden for fruktbarhet, rikdom og skipsfart.
Heia
Bunkere og kanonstillinger fra krigens dager.
